Dagbladet (no) – review of Badgers and other beings

ALBUM: De sju Helge Lien Trio-albumene fra 2001s «What Are You Doing the Rest of Your Life» til 2011s «Natsukashii» står som en av bærebjelkene i 2000-tallets norske jazz.I ei tid der flere pianotrioer har levert på høyt nivå, har Helge Lien (piano), Frode Berg (bass) og Knut Aalefjær (trommer) kanskje vært den aller sterkeste egenstemmen blant dem, og det var ikke minst begeistringen over godt, tidvis glitrende originalmateriale (Lien) i virtuos band-formidling som fikk meg til å avslutte anmeldelsen av «Natsukashii» slik:

«Aalefjærs idiosynkratiske trommespill er så perfekt tilpasset hver enkelt låt at det omtrent er umulig å forestille seg Helge Lien Trio med en annen trommeslager, og slik er trioen rett og slett blitt sin egen referanse og ett av 2000-tallets aller sterkest lysende norske jazznavn.» 

Om to dager er Helge Lien Trios album nummer åtte, «Badgers and Other Beings», her. Med ny trommeslager. På tide å sjekke sin egen forestillingsevne. 

NÅR den rutinerte, men langt fra forutsigbare trommeslageren Per Oddvar Johansen trer inn i trioens musikk, gjør han det på den eneste kloke måten: sin egen. Det har alltid vært mye «Jon Christensen» i Per Oddvar Johansens fargelegging og intuitivt-klingende markeringer, og skiftet medfører naturligvis at Helge Lien Trio klinger annerledes enn før.

Men allerede åpningslåta på «Badgers…», den smått geniale «Mor», viser en trio på et nivå som gjør et spørsmål som «bedre eller dårligere enn før?» meningsløst, og inntrykket bare forsterker seg gjennom de øvrige Lien-originalene som utgjør albumet. 

I ALL sin enkle inderlighet, fikse inndeling og melodinære utforsking tar «Mor» øyeblikkelig bolig i hukommelsen, og truer en stund med å overskygge de øvrige ni melodiene, som med sine riffs og groover, svev og stemningsmangfold såvisst ikke er snaue, de heller.

Men etter hvert som «morsbindingen» viker, trer et formidabelt helstøpt album fram for lytteren, og til sist står «Badgers and Other Beings» der som en kunstnerisk triumf for en trio som fortsatt låter som om den tenker med én hjerne, og som med rå kraft og poetisk dansende eleganse forsvarer plassen i pianotrioenes internasjonale toppdivisjon.

(Les anmeldelsen på dagbladet.no)